Åpen Kirkegruppe

Preken Bettina Eckbo, Hvem er Gud for deg?? 23. september 2005

Preken Bettina Eckbo, Hvem er Gud for deg?? 23. september 2005

Messe holdt i Åpen Kirkegruppe 23. september 2005
av Bettina Eckbo

Hvem er Gud for deg??

En preken om gudsbilder i Åpen kirkegruppe

Tekst: 2. Mos. 3,1-15

Hvem er gud for deg?? Er han vår Herre, Frelser, Skaper, Far, Hyrde, Konge, Frigjører, Livgiver? Eller er hun vår mor? Søster? Venn? Eller er gud et det? En kraft? Et guddomelig vesen?

I teksten vi akkurat leste, spør Moses hva navnet til Gud er. Og til det svarer Gud rett og slett: ”Jeg er den jeg er”. Nothing more, nothing less. For ordet Gud er ikke noe egennavn slik det var for Tor, Odin og de andre norrøne gudene. Gud er bare den hun er.

I det gamle testamentet står det at vår Gud verken hadde ansikt eller kropp, og kunne heller ikke avbildes. Men Gud kunne ”ta bolig” og fylle ”boligen” med sin kraft. Og det skjedde når Jesus kom i det nye testamentet og Gud fikk et egennavn. Gud valgte å komme til jorden som den Jesus vi kjenner fra Bibelen, som både Gud og mann. Men fordi Jesus også var en mann av sin tid, er det nødvendig å fortsette å kalle gud med indirekte termer og egenskaper, som herre, konge, fader, sønn, hellig ånd, visdom, skaper.

Fordi Gud kan ikke fanges i et navn – i metaforer i vårt språk. Det andre budet blant de ti bud sier det helt eksplisitt: ”Du skal ikke lage deg noe gudebilde, eller noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden”.

Alle verdens egenskaper vil ikke klare å beskrive Gud. Derfor må vi bruke mangfoldet i det språket vi har, og prøve å finne de navnene som passer for oss på Gud. Og i den klassiske kristne tradisjonen har dette vært herre, konge og frelser. Men i dag er det mange som ønsker å utvide disse navnene og leter i bibelen etter nye betegnelser. I det gamle testamentet er det mange spennende metaforer for gud. Gud er den som vandrer i Edens hage står det i 1. mosebok. I 2. mosebok står det om Hagar, Abrahams trellkvinne, som gav gud navnet: Du er gud som ser. Jesaja betegner gud som en fødende kvinne og Hosea beskriver gud som en løve og en binne. I salmenes bok står det at gud er en hyrde. Den første og den siste. Et berg og en borg. Og Gud er ånden som svevet over vannene før alt ble skapt. Som vi ser, er det et fjell av metaforer som finnes i bibelen.

Noen kaller i dag derfor gud for mor. Noen kaller gud for venn. Noen kaller Gud for veverske. Alt etter hvilke erfaringer og hvilke liv vi har bak oss, slik det var for forfatterne av det gamle testamentet. For det vi tenker om Gud, er gjenspeilet i våre liv. Vi er både preget av vår tradisjon av gudstitler, og samtidig preget av de tankene vi selv har om gud. Vår tradisjon har lenge vært preget av hvilke gudsbilder som har vært sanne og hvilke som er usanne. Noen vil i dag for eksempel si at gud vår mor ikke er et sant gudsbilde, mens andre vil mene at man fint kan kalle Gud for mor. Men som vi ser, finnes det mange flere bilder av Gud i bibelen enn de man hører i kirkens høymesse hver søndag, som alle er like sanne. Spørsmålet bør derfor ikke være hvilke bilder som er sanne i tradisjonens navn, men hvilke gudsbilder som er sanne for oss/dere.

Det står i bibelen at gud tar bolig i verden – i oss menneskene. Og slik jeg tenker det, betyr det at vi er tiltalt og sett av gud. Gud er tilstede i våre liv. Nettopp som venn. Far. Mor. Kjæreste. Kollega. I oss selv. Gud er gode egenskaper i oss og i andre. Gud har skapt i oss de gode verdiene. Det er jo derfor vi sitter her under denne messen. Vi har funnet frem til vår gode kjærlighet i oss selv og i andre.

Vi kan erfare gud på mange måter i livene. Vi kan erfare gud her under forskjellige gudstjenester og messer. Vi kan se spor av Gud i livshistoriene til hver enkelt av oss. Og vi kan se gud i en annens ansikt.

For meg er Gud innvevd i selve livet – tilstede i det dagliglivet som livshistoriene våre utspinnes i. Som en veverske. Derfor kaller jeg Gud for ”henne” selv om hun ikke er en kvinne. For meg er gud en livsveverske.

Jeg er sikker på at dere har mange tanker om gud. Mange levde liv og mange forskjellige gudserfaringer. Ta vare på dem, men vær også oppmerksom på dem også. For selv om gud er god, er ikke alle gudsbilder det. For våre gudsbilder er skapt i oss, og ikke av gud. Dessverre har ikke alle som har presentert diverse gudsbilder opp gjennom historien, vært klar over hvilken makt og undertrykkelse de har påført. Som en type gudsforgiftning.

Finn frem til ditt gudsbilde som er godt for DEG. Et som du kan hvile i. Føle deg trygg i. Glede deg i. Og som du kan helt umaskert være deg selv i.

For gud har lagt bildene av seg selv helt åpent. Hun er bare den hun er; dypt forankret i det gode som skjer i livene våre. Både det som vi ser klart som gode ting, men også i det som heler oss når vi er såret eller føler oss ute å kjøre.

Kanskje bør vi være mer oppmerksomme på Gud? Legge mer vekt på hvilke egenskaper Gud har og det Gud representerer i våre liv.

Hvilke egenskaper har Gud for deg? Hvilke egenskaper er det viktig at gud har for deg? Er det at Gud er snill? Omsorgsfull? Sterk? Stor? Mektig? Eller kanskje avmektig? Kanskje egenskapene til gud også kan skifte? Kanskje Gud kan være den man trenger når man trenger det?

For meg står Gud for trygghet, kjærlighet og et våkent blikk. En person som ser meg slik Hagar følte det, og som hjelper meg å se andre.

Hvordan er det for deg?

Ære være skaperen, frigjøreren og livsveversken, som var, er og blir, en sann gud fra evighet og til evighet. Amen.