Åpen Kirkegruppe

Preken Nils Riedl, Mikkelsmesse, 24. septemnber 2004

Preken Nils Riedl, Mikkelsmesse, 24. septemnber 2004

Mikkelsmesse - 24. september 2004
av Nils Riedl

"Holde ut - for enhver pris???"

Tekst: Job 19,25-27
Men jeg vet at min gjenløser lever;
og som den siste skal han stå fram på jorden.
Når det ikke er noe igjen av min hud,
og mitt kjøtt er tæret bort,
da skal jeg skue Gud.
Jeg skal se ham med egne øyne,
jeg selv og ikke en fremmed.
Å, jeg fortæres av lengsel!

I dag handler det om å holde ut. Holde ut en kamp. Holde fram en mulighet for hverandre. Skal vi gjøre det for enhver pris? Skal vi virkelig alltid kjempe kan vi ikke hvile i at noen har kjempet før oss. Jo kanskje det. Kanskje det er det vi skulle snakket om. Kanskje det var det vi skulle fokusert, men jeg lar spørsmålet bare henge der. Skal vi kjempe for en hver pris? Nei ikke om det begrenser ditt valg og følelsen av å kunne foreta valget selv. Det er det ikke verd eller?? Hva sier dere? Om dere fikk muligheten til å si noe?
Det er ”Mikkelsmess” i dag (egentlig den 29. men vi feirer det i dag). Det har blitt mer og mer vanlig å ta tilbake denne dagen som en av de dagene vi markerer gjennom året. Det handler om kampen mot det som er ondt og destruktivt. Det handler om mot og styrke. Det handler om å vise seg fram. Det er en mytehistorie og har neppe rot i særlig realistisk virkelighet, men Mikael var den erkeengelen som var lederen for de englene som var trofaste mot Gud. Han ledet i den seierrike kampen og gikk i forsvar for alle Guds venner. Helt fra begynnelsen av kristendommens historie er det fortellinger om ærbødighet for ham. Historien om "krigen i himmelen" med Mikael som aktør bidro til at Mikael i vår tradisjon har blitt æret som anfører for himmelens hærskare og han har vært satt som beskytter av kristne i alminnelighet og av soldater i særdeleshet.
Tradisjonen gir Mikael fire ”ansvarsområder”. Det første er å slåss mot det onde, særlig kampen mot djevelen selv slik vi ofte ser han avbildet med et sverd som gjennomborer en drage. Det andre han gjør, er å redde alle sjeler i dødstimen. Det tredje er å være forkjemper for Guds folk, derfor var han skytshelgen for Kirken. Det fjerde er å hente sjelene bort fra jorden og bringe dem for Gud på den siste dag. Det er Mikael inn i en sammenheng.
Så var det oss. Vi er ikke engler. Vi har ikke en kamp med djevler og demoner, vi er ikke i dødsriket og ikke i en mytologisk verden. Vi er her og nå, og vår kamp er kanskje litt annerledes?
Ok la gå; Det er ikke makter og myndigheter i himmelrommet vi kjenner vi kjemper mest med. Kanskje mye heller fryktens og mismotets demoner inni oss. Kanskje heller usikkerheten og engstelsens knugende følelse. Kanskje og en ytre ”fiende” noen holdninger og meninger som vi ikke kjenner handler om våre liv, men fordommer om hvem vi er, hva vi gjør, hvordan vi elsker og vi kjemper en kamp populært kalt ”homokampen”.

Det er mange ganger slik at jeg lurer på hva det er vi egentlig holder på med i denne ”homokampen” vår. Vi står på. Vi diskuterer og debatterer. Vi viser oss fram og gir ikke opp. Og media debatterer. De spør oss om bibelsteder og hvordan vi kan holde ut det som står i bibelen. De spør oss om hva vi synes om at noen holder på og undertrykker oss som lesbiske, bifile og homofile. De spør og de graver og de får fram synspunkter. Det har skjedd en endring. Endringen er vesentlig. Tidligere var dette en ”kamp” mellom oss og de konservative som ville holde oss på armlengdes avstand. Kanskje vil de det fremdeles, men det spiller da virkelig ingen trille! Kampen har endret seg: Vi har sett det i media den siste uka med det som har skjedd i Hareid hvor folket reagerer når presten blir for konservativ.

I dag er kanskje den viktigste kampen den vi fører med vårt eget liv. Vi synes kanskje ikke det er så lett å være åpne. Vi synes kanskje ikke det er så lett å vite hva vi skal gjøre for å fine vår plass. Det kan hende at det til og med handler mye mer om helt andre ting enn bare det som handler om å bli fortrolig med at folk mener ulike ting om homoseksualitet. Kanskje det handler like mye om våre egne valg. Våre egne muligheter. Kanskje det er her vi i dag oppfatter og opplever den største kampen å finne sted. Kanskje det er inni oss det er størst motstand. Motstand mot å våge. Motstand mot å tørre vise hvem en er i et enkeltmøte, med den en elsker, med sine venner for ikke å snakke om - med seg selv.

Vi kan snakke om en himmelsk kamp og motstand mot det onde, men vi må også snakke om en jordisk kamp og motstand i det daglige. Det handler som sagt om mange ting, mest av alt handler det vel om å finne ut hva det er livet byr på. Det handler om å ta ansvar for det vi opplever ta konsekvensen av det vi kjenner, våge å elske og å finne ut av hva det er for oss. For meg er dette en daglig innsats for å prøve å kunne gi, men også forstå at jeg blir gitt tillit. Tillit til det jeg er og det jeg kan, tillit til det jeg står for og det jeg ønsker å framstå med. Kanskje det ikke er en kamp med himmelske proporsjoner. Men det å gi og motta tillit er en kontinuerlig utfordring. Hele tiden. Som jeg leste i bibelteksten: Den handler for meg om å kaste seg ut i tillit: Men jeg vet at min gjenløser lever; og som den siste skal han stå fram på jorden. Når det ikke er noe igjen av min hud, og mitt kjøtt er tæret bort, da skal jeg skue Gud. Jeg skal se ham med egne øyne,

Jeg vet ikke hvor godt dere kjenner Job-historien som denne teksten er hentet fra: Men Job er en plaget mann. Han har ikke mye håp. Han har ikke mye å leve for. Alt er tatt fra ham. Han er plaget og slått. Han har stått i en voldsom kamp. Men så sier han disse sterke ordene. Han tror selv om troen er revet vekk! Å kunne si noe slikt det er tillit. Det er å tro på det umulige. Det er å være med å bidra til at det som er umulig kan bli en mulighet. Kanskje er det tåketale fra meg, og vel så tåkete fra Jesus og, men i møte med troen min kjenner jeg at det er meningsfylt å snakke om en kamp som handler om å lete. For den som leter skal finne. Det handler om å gi, for den som gir skal få. Det handler om å banke på for da blir det lukket opp for meg.

Så stå da på: Til ære for Gud, vår Skaper, Kristus vår Frigjører og Ånden som gir oss liv, livsmot, livshåp, livslyst og evne til å ta de valgene som er nødvendig for å komme videre om det nå kalles for en kamp eller bare for å leve et liv.