Åpen Kirkegruppe

Historie

Åpen Kirkegruppe sin historie

Åpen Kirkegruppe for lesbiske og homofile ble stiftet 10. februar 1976. Her kan du lese mer om vår historie. Men den fulle historien får du ved å kjøpe jubileumsboka som ble gitt ut ifm. vårt 40-årsjubileum i februar 2016. Bestill den ved å sende en e-post til leder@apenkirkegruppe.org

Kirke og samfunn i bevegelse

1954 - Biskopene sterkt ut
- Homoseksuelle handlinger bør få gjelde som de perverse og forkastelige ting de er... En må være oppmerksom på at vi her står overfor en fare av verdensdimensjoner. (Landets biskoper)

1972 - Homoseksuelle handlinger mellom menn er ikke lenger straffbart i Norge
- En homoseksuell kan vanskelig være kristen. Ble homoseksualitet alminnelig praksis, ville det ikke bli et menneske igjen på jorden. (Sogneprest Arne Helleland, Skjeberg)

1973 - Noen uttalelser
- Det riktige ordet er homomani, som betyr galskap. De homofile er gale. Djevelen er mer aktiv enn noen gang! (Pastor Nils M. Moll, Vennesla)

- Personlig ser jeg på homofili som en handicap på linje med svekket syn, svekket hørsel, psykiske lidelser fra nevroser til psykoser, kleptomani osv... (Biskop Dagfinn Hauge)

1976 - Åpen Kirkegruppe blir stiftet
Åpen Kirkegruppe for lesbiske og homofile ble stiftet 10. februar 1976. Bakgrunnen var en diskusjon i DNF - 48 om hvorvidt man skulle oppfordre medlemmene til å melde seg ut av Den norske kirke. Det var starten på Åpen Kirkegruppe. Dette skulle være et tverrkirkelig fellesskap, og rekrutterte fra alle kirkesamfunn.

Åpen Kirkegruppe skulle være et levende og frigjørende fellesskap som utfordrer til nytenkning, der målet er lesbisk og homofil frigjøring. 

Les "Åpen Kirkegruppes historie – de 20 første årene" av Aasmund Vik her.

1977 - Revisjon
Kirken bør revidere sin tradisjonelle holdning til homofili. Det er bare de selvvalgte homofile handlinger det tas avstand fra i Bibelen - den ekte homofile som på grunn av sin legning er avskåret fra annet enn homofile relasjoner kjenner Bibelen ikke til. (Hygenutvalget)

Den homofile har i likhet med alle andre sin plass og funksjon i kirke- og samfunnsliv, og i menighetens virksomhet. Det hører til den kristne etiske grunnholdning å inkludere alle mennesker. Den tilsidesettelse og diskriminering som har forekommet, er synd mot budet om nestekjærlighet og et alvorlig brudd med en menneskerett.

Kirken er tilbakeholdende når det gjelder homofiles seksuelle forhold, ikke fordi den dømmer homofiles driftslegning, men fordi den føler seg forpliktet på Bibelens egen tilbakeholdenhet. (Bispemøtets svar på Hygenutvalget)

Mot Større Åpenhet?

1978 - Homofili blir fjernet som sykdomsdiagnose
- Av hensyn til religionsfriheten og forkynnelsens frihet vil Presteforeningen måtte vegre seg mot en lov som i sin konsekvens vil kriminalisere den tradisjonelle forståesle av homofili i kirken.
(Presteforeningen om forbud mot diskriminering av homofile)

1981 - Homofile inkluderes i antidiskrimineringsparagrafen
Ole Fredrik Einarsen går til rettssak fordi han ikke fikk stilling som ungdomsarbeider i Lilleborg menighet i Oslo.

Redaktør i OFK-radio Hans Bratterud dømmes i Høyesterett for diskriminerende uttalelser om homofile.

1988 - Under Kirkedagene i Bodø er det mange av de kristne organisasjonene som nekter å delta fordi Åpen Kirkegruppe skulle være til stede med en stand.
"Kirken har hevdet at homofili er synd. Men hva er så synd i denne sammenheng? Det er synd å dyrke mennesker som guddom. Seksualitet hører med til det som er skapt. Det er ikke synd". (Prest Liv Rosmer Fisknes, 1988)

1990 - Foreldregruppen
Foreldregruppen i ÅK blir startet i 1990. Her har de dannet et eget fellsskap til støtte for sine barn og hverandre. Foreldregruppen møtes to ganger hvert år.

St Olav
St Olav kapell innvies i Homohuset på St. Olavs plass i desember. Få trodde at dette ville bli noen suksess, men "menigheten" har vokst betraktelig. Hver fredag møtes 50-70 mennesker i kapellet.

1992 - Endring av holdninger i kirken
"Jeg er glad for at det er blitt større forståelse av hva homofili egentlig er. Det handler ikke bare om biologi, men også om følelser som vi må respektere. Jeg tror at tiden er inne for at kirken på nytt kan drøfte de homofiles situasjon". (Biskop Sigurd Osberg)

Homofilisaken opp på nytt?
I oktober 1992 henvendte biskop Osberg seg i brevs form til Bispemøtet med ønske om at homofil legning - homofil praksis kunne bli tatt opp til drøfting. På Bispemøtet i mars/april 1993 vedtok man å få dette spørsmålet utredet på nytt. En bredt sammensatt arbeidsgruppe på åtte medlemmer ble nedsatt. I februar 1995 ble utredningen «Homofile i kirken» presentert. Et flertall argumenterte for at kirken burde akseptere homofilt samliv, også blant sine ansatte.

1993 - Partnerskapsloven
Partnerskapsloven som gir like rettigheter for lesbiske og homofile som ektepar trådde i kraft 1. august 1993. Innføringen av partnerskapsloven regnes som er markert skille i norsk politikk. Lesbiske og homofile har nå i praksis like rettigheter som heterofile ektepar. Unntaket er at partnere ikke kan gifte seg i kirken eller adoptere barn.

1995 - Bispemøtet splittes
- På Bispemøtets vårmøte i april 1995 foreslo biskop Steinholt å utsette behandlingen av homofiliutvalgets utredning til høstmøtet samme år. Forslaget ble forkastet. Da Bispemøtet tok stilling til utredningens anbefalinger, delte møtet seg i et flertall på åtte og et mindretall på tre. Ola Steinholt, Sigurd Osberg og Rosemarie Køhn mente at det i prinsippet bør være mulig for kirken å åpne for tilsetting av homofilt samboende også i stillinger som krever vigsling. De tre støttet også forbønn for homofile som har valgt å leve sammen.

Kirkemøtet 1995
Kirkemøtets vedtak "Homofile i kirken" handlet om følgende:

  1. Kirken kan ikke endre praksis i ”homofilispørsmålet”.
  2. Det er ikke grunnlag for å lage en vigselslignende seremoni.
  3. Biskopene ble anmodet om å følge Kirkemøtets anbefalinger om ikke å handle på egen hånd.
  4. Det skulle utredes videre hvordan lesber og homser kunne bli inkludert i menighetens nattverdfellesskap + en ordning for forbønn utenfor kirkens rom. Kirken skulle arbeide videre med ”kirkens enhet og troens fundamenter” og arbeidsretslige konsekvenser skulle utredes.
  5. Kirkemøtet anbefalte at kirken fortsetter å arbeide med de teologiske og etiske utfordringer som knytter seg til homoseksualitet.
  6. Det skulle legges til rette for en ”dialog-prosess”.

DIALOG-PROSESSEN
ÅK tok tak i denne ”dialog-prosessen”. Det ble laget en egen brosjyre som ble sendt ut til samtlige 1250 menigheter i Norge. 100 menigheter ba om å få tilsendt brosjyren.

ÅK deltok i perioden 1995-1999 på ca. 30 menighetsmøter eller andre møter i menigheter.
BISPEMØTET HØSTEN 1997: SAK BM 14/97 SJELESORG OG HOMOFILI SAK BM 15/97 KIRKENS ENHET OG TROENS FUNDAMENTER

Åpen Kirkegruppes svar til biskopene

1997 - Nye vedtak, Kirkemøtet 1997, deler av vedtaket

  1. Kirken fastholdt også i 1997 at den ikke kunne endre noe syn kirke kan endre sin nåværende praksis med hensyn til tilsetting av personer som lever i homofilt samliv."
  2. Det skulle likevel være viktig å føre dialogen videre siden det finnes ulike syn i kirken.
  3. Det ble besluttet at kirken ikke kunne ha ansatte homser og lesber som vigslet prest, diakon eller kateket.
  4. Kirkemøtet ba igjen biskopene i sin tilsettingspraksis legge disse synspunkt til grunn.
  5. Lokale variasjoner kan forekomme på ”ikke-vigslede” stillinger.

1998
Vedtak fra Lærenemnd for Den norske kirke 8. oktober 1998
Biskops Rosemarie Køhns redegjørelse om "Siri Sunde-saken" 1. februar 1999

Homoseksualitet og bibelen – et frigjøringsteologisk perspektiv Betenkning fra Åpen Kirkegruppe for lesbiske og homofile, Oslo til Hamar biskop januar 1999

Uttalelse fra Kirkerådet for Den norske kirke, samlet til møte på Gardermoen 3. februar 1999

Bispemøtets vedtak 6. mai 1999

Kirkerådets vedtak 28. mai 1999

Kirken splittes?

2000 - Jens Torstein Olsen blir juni 2000 tilsatt som prest i Majorstuen menighet i Oslo. Han er dermed den første homofile i samboerforhold som tilsettes etter menighetsråd, prost, instillingsråd og bispedømmerådets ønske. Saken ble etter avgjørelsen i bispedømmerådet i Oslo anket inn til kirkestatsråden.

Mange i kirken tar til orde for at det nå har skjedd en "dramatisk endring" i kirken, og flere enn på lenge vifter med at "kirken kan bli splittet". Det skjedde ikke… Kirkestatsråden finner ikke grunnlag for å avvise tilsettingen av Jens Torstein Olsen. Biskopene i den Norske kirke avholdt krisemøte. Det ble ingen krise.

Filmen BE
GWD PRODUCTIONs dokumentarfilm «BE - skitne, syndige meg» avdekker kirkelig undertrykkelse av homofile og viser hva den fører til. «BE – skitne, syndige meg» vant i juni 2000 Gullruten for årets beste dokumentarfilm. Filmen er vist flere ganger på TV2 og Svensk TV og i mange andre land.

Avisen Vårt Land melder den 22. august at rektor på Menighetsfakultetets praktisk-teologiske seminar ønsker at homofilisaken igjen kan drøftes i Den norske kirkes lærenemd.

"Jens Olsen saken" har gjort det nødvendig med en ny gjennomgang av hele saken. Jens Olsen blir innsatt som kapellan i Majorstuen kirke 1. oktober 2000.

2001 - Den 20. desember ble tidligere ÅK-leder Nils Jøran Riedl ordinert til ”Prest på Det praktisk-teologiske seminar”. Han ble dermed den første som i utgangspunktet levde i partnerskap som ble ordinert som prest i Den norske kirke.

Ny giv – mye skjer underveis

2002 - Flere ordinasjoner
I løpet av 2002 ble flere lesbiske og homofile i partnerskap ordinert til prestetjeneste av Oslo og Hamar biskoper. Kirkens vedtak fra 1997 har dermed slått store sprekker.

Capella Johannea
Høsten 2002 flytter ÅK sitt arbeid ut av homohuset og til Johannes kapellet i Majorstuen kirke etter at menighetsrådet enstemmig har ønsket dem velkommen til å bruke kapellet hver fredag.

Ny lærenemdsak
Kirkens lærenemnd har nå besluttet at ”homofilisaken” skal tas opp i hele sin bredde. Det var biskop Bondevik som anmodet om at saken måtte tas opp ut fra alle sine prinsipielle sider.
Behandlingen er ventet å ta minst 3 år.

Støtte til informasjonsarbeid
Åpen Kirkegruppe mottar høsten 2002 penger til nytt informasjonsmateriell og utvikling av hjemmesidene sine.